Åtte måneder har gått siden vi flyttet til Odda og begynte å leve livet sammen i kollektivet. Det har vært et veldig spennende halvår som har utfordret oss på mange områder i livet.

Mest av alt har Jesus fått vise oss hvordan vi trenger å overgi all kontrollen til Han, og la han lede frem det som han vil gjøre i Odda. Den siste tiden har Pappa Gud også vist oss hvor mye han lengter etter at hans barn skal elske hverandre og være ett. At det faktisk er slik hans kjærlighet blir gjort fullkommen, og når sitt mål i oss – ved at vi elsker hverandre. Denne kjærligheten driver ut all frykt. Vi lengter etter å få være en menighet der det ikke finnes frykt, og der vi lever ut fra tillit til Gud under alle omstendigheter. Det er denne kjærligheten verden trenger og lengter etter. Og denne kjærligheten finnes bare i Kristus – derfor må vi bli værende i Han.

I januar begynte vi å ha samlinger hjemme hos oss en gang i uka der vi tilber Gud sammen, deler Guds ord og ber for hverandre. Noen av våre nye naboer og venner har vært med på disse samlingene. Det er ekstra oppmuntrende at noen har begynt å komme fast. Det er godt å ha et sted der vi kan disippelgjøre hverandre. Utover våren ønsker vi å gå i dybden på hva det vil si å ha sin identitet i Kristus. Vi har store fortventninger til hva Gud har tenkt å åpenbare for oss.

Flere av de vi har blitt kjent med er kristne som ikke har hatt fellesskap tidligere. Dette gjelder spesielt for en av naboene våre, som selv beskriver det som om han har fått et nytt liv. Selv har han vært til stor hjelp for oss i oppussingen vår. En dag tok han også med seg vennen sin, som hadde veldig behov for et midlertidig sted å bo. Han hadde lyst å bo i det lille ekstrahuset vi har i hagen vår mot at han kunne fikse det opp litt. Vi fant ut at dette kunne være en fin mulighet til å være til velsignelse for noen på en veldig konkret måte. Det som vi ser nå etter en måneds tid er at han er enda mer til velsignelse for oss. Aldri har vel kjellerboden vært så ryddig og fin som etter at han flyttet inn!

Ikke alle vi blir kjent med har mulighet eller lyst til å være med på husfellesskap. Men nesten hver dag har vi gjester til middag, og der blir det naturlig å dele det som Gud gjør i livene våre, på arbeidsplassen eller det som skjedde da vi var ute på joggetur. Og siden vi stort sett alltid har bønn og lovsang etter middag, er dette en kjempefin anledning til å gi mennesker en smakebit på den nære relasjonen med Jesus i tilbedelsen. En gang i februar hadde vi besøk av en foto-student som skulle lage en utstilling i Oslo med temaet ”Odda i endring”. Han ville ta bilde av oss mens vi tilba Gud sammen, noe som selvfølgelig var en litt uvant og morsom situasjon for de fleste av oss.

Vi merker at Gud betror oss flere og flere skatter som han lenge har lengtet etter skal bli funnet. Dette er verdifulle mennesker som vi på ingen måte ønsker å se på som prosjekt eller kortsiktige bekjentskap med en gitt agenda. Vi har lyst å bli kjent med dem, og leve livet sammen med dem. Vi ønsker at Guds kjærlighet skal strømme mellom oss og dem – begge veier – som en livgivende elv. Vær fortsatt med å be for oss om at denne kjærligheten blir utøst i fullt mål.